Barneombudet har på sine nettsider laget en forenklet utgave av FNs konvensjons om barnets rettigheter.
Ett av punktene lyder:
18. FORELDREANSVARET
Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.
Ønsker du å lese hele den forkortede konvensjonsteksten kan du gå på Barneombudets nettside her..
Det følger av barneloven § 40 at den som har del i foreldreansvaret må samtykke for at den som barnet bor sammen med kan flytte barnet ut av landet. Dersom den som ønsker å flytte ut av landet med barnet har foreldreansvaret alene, kreves ikke et slikt samtykke.
§ 40. Flytting med barnet til utlandet.
Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.
Hvordan samtykket gis er ikke regulert i loven. Det er således ingen formkrav til hvordan dette gjøres. I praksis kan det derfor gjøres med at den som samtykker enkelt skriver på et ark at “jeg samtykker…” for så å underskrive og datere skrivet. Dersom man forutser at det kan bli strid rundt samtykket kan det være lurt å ha vitner til å undertegne. Et eget spørsmål blir da om man kan trekke samtykket. Det må være ganske klart slik jeg ser det at et samtykke ikke er bindende og at det når som helst før flytting er gjennomført kan trekkes tilbake.
“Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.”
I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som jeg også praktiserer i oppleves det nå at dommeren synes å mene seg kompetent til å vurdere det som tidligere ble ansett som psykologenes fagstoff. Flere dommere forklarer seg nå bort fra slik bruk ved å legge svare i spørsmålet og spørre advokatene hva skulle en psykolog kunne bidra med? uansett resultat i retten så vil ikke det løse noe siden partene må lære seg utenfor systemet og samarbeide osv.
Argumentasjonen fra mange dommere er svak og det er raskt å mistenke en blanding av budsjettehensyn og for stor tro på egne evner. Selvfølgelig er det mange saker som ikke trenger sakkyndig bistand, men det er min erfaring gjennom mange hundre barnesaker i flere titalls norske domstoler at en sakkyndig stimulerer partene bedre til forlik enn hva den gjennomsnittlige dommer gjør. Når i tillegg mange små domstoler bryter anbefalingen om ikke å anvende dommerfullmektiger i slike saker øker behovet for noen med større meglingsverktøykasse.
Jeg håper den bølgedalen vi nå er nede i stabiliserer seg på et noe høyere nivå og at vi kommer tilbake i en situasjon hvor den psykologiske fagkunnskapen igjen får en større plass i barnefordelingssakene. Da spesielt i de saksforberedende møtene. At det også har blitt betydelig mindre bruk av sakkyndige utredninger kan også være et problem, men man er som regel da forbi den største forliksmuligheten og utredningsbehovet må begrunnes på en helt annen måte.
Du trenger ikke varsle noen. Du trenger ikke ha en diskusjon med den andre forelderen. Du trenger ikke snakke med skole, barnehage, slekt eller venner. Du trenger ikke engang ha en gjennomtenkt plan. Dette er signalet norske domstoler nå gir i barnefordelingssaker. Etter å ha erfart tre saker det siste året hvor den som flytter uten varsling, uten rom for diskusjon og uten tid til først å få saken vurdert, har vunnet frem, er det på tide at man evaluerer lovgivningen.
Da det ble innført en varslingsplikt på 6 uker ble det drøftet om det burde være noen automatiske konsekvenser knyttet til av at varsling ikke skjer. Konklusjonen ble, som i de fleste vurderingene i barneloven, at det må vurderes konkret når situasjonen oppstår. Problemet er bare når avgjørelsen kommer 2-4 mnd etter at flytting har skjedd og barna i forrykende tempo overetableres på det nye stedet. Hva da? jo, da sier flere dommere at da må vel bare barna få være der de er. Det er mulig det er andre erfaringer knyttet til slike saker, men bakgrunnen begynner etterhvert å bli betydelig. Å ta seg tilrette nytter. Foreldrene som gjør dette straffes ikke (det er barnets beste som vurderes.)
Jeg tror samfunnet hadde vært tjent med at hovedregelen hadde vært at den som ønsket å flytte måtte ha samtykke fra den andre med foreldreansvar (som ved utenlandsflyttinger.) I det utstrakte landet vi har så kan fort en flytting innenlands ha større konsekvenser enn utenlandsflytting. Fra Oslo til Finnmark er betydelig mer dramatisk enn fra Oslo til København eller Stockholm hvor flyforbindelsen er bedre og billigere. Skillet blir kunnstig. Samtykke burde være nødvendig dersom flyttingen medfører endring av skole eller barnehage.
Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.
§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.
Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test
I lovens definisjon på “normalsamvær” er det etter 1. juli 2010 tilføyd at også høst og vinterferie skal inngå. Det har lenge vært vanlig å ta med disse feriene i samværsavtaler, men tidligere har dette ikke vært en del av loven. Noen lurer på når ferien starter. Det vil si, skal helgen tas med eller skal ferien bare gjelde de dager det egentlig ellers ville vært skole?
Det finnes ingen lovregel som sier når ferien starter. Det fremgår ikke av barneloven eller av andre lover (ferieloven etc.) Det som er vanlig er å praktisere det slik at helgen inngår. Det vil si at samme dag som skolen slutter starter ferien. Noen som har store reiseavstander benytter dagen etter skoleslutt slik at reisebelastningen ikke kommer i tillegg til en skoledag. Da ofte at man reiser på lørdag i stedet for fredag. Mange steder i landet er høstferien likevel bare to dager – torsdag og fredag. Mest naturlig i slike tilfeller vil nok være å starte feriesamværet på onsdag etter skoletid og avslutte på søndag. Foreldrene står fritt til å definere dette i avtalen selv. Jeg vil anbefale at man tar med både klokkeslettet og hvem som skal hente og hvem som skal bringe. Detaljer vil som regel hindre unødig konflikt.
Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.
Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.
Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.
Etter 22. Juli 2011 er det mange foreldre som er usikre på hvordan de skal snakke med sine barn om det som har skjedd. Det finnes mange kilder med varierende grad av bistand og hjelp. Her er noen:
Talking To Children About Terrorism And War
Helping Children Deal with Stress Related to Terrorism
Barn i sorg og kriser av Barneombudet.no
Sorg hos barn av psykolog Atle Dyregrov
Elizabeth Pantley har skrevet en artikkel eller et svar på et spørsmål om hva man skal tenke på og ta hensyn til når man reiser med en baby på fly.
I artikkelsen skriver Pantley fra en amerikans vinkel, men jeg er sikker på at tipsene er gode også for norske reisende.
Pantley tar bl.a. for seg planleggingen av reisen, pakking av det man skal ha med seg på flyet, kvelden før reisen, på flyplassen, på flyet, internasjonale reiser og ankomst.
Artikkelen kan du lese her… Er du dårlig i engelsk kan du du lese artikkelen slik den blir oversatt av Google Translate til norsk.
Etter barneloven § 40 kan du selv bestemme om du skal flytte sammen med ditt barn til utlandet dersom du har foreldreansvaret alene. Dersom også den andre forelderen har del i foreldreansvaret så må flytting ut av landet godkjennes.
§ 40. Flytting med barnet til utlandet.
Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.
Uansett om flytting er godkjent ved felles foreldreansvar eller du har foreldreansvaret alene så må melding om flytting sendes til Skatteetaten (Folkeregisteret) dersom du skal flytte ut av Norden.
Skjemaet som skal anvendes ved flytting kan du fylle ut her…
I barneloven § 43 som omhandler omfanget av samværet mv. Bestemmelsen sier at dersom det blir avtalt “vanlig samvær” eller “vanlig samvær” blir bestemt, så vil det si:
“rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.”
Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for “normalsamvær.” Ved at “normalsamværet” har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.
Hvordan får du din fødselsattest?
Du kan ringer 800 80 000 eller møte personlig på skattekontoret.
Skatteetaten skriver på sine nettsider:
Sykehuset der barnet er født, sender melding om fødsel til skattekontoret.
- Når skattekontoret har mottatt melding om fødsel, blir meldingen registrert i folkeregisteret.
- Meldingen blir deretter sendt til Personregisteret som tildeler barnet et fødselsnummer.
- Når fødselsnummeret er tildelt, sender skattekontoret skjemaet ”Forespørsel om navnevalg” til foreldrene. Det er i dette skjemaet du får opplyst barnets fødselsnummer.
- Fødselsattest blir sendt foreldrene etter at navnet er registrert, det vil si etter at skjemaet ”Forespørsel om navnevalg” er fylt ut av foreldrene og returnert skattekontoret.
- Barnet blir registrert bosatt på samme adresse som moren.
“Rundskriv til ftrl kap 14: Ytelser ved fødsel og adopsjon” er en utdypning av hvordan en skal forstå reglene i Folketrygdlovens kapittel 14.
Her kan du lese kommentarer til foreldrepenger, svangerskapspenger, engangsstønad m.m.
Skjema for erkjennelse av farskap kan du laste ned eller fylle ut her… (PDF)
Blanketten skal sendes til Midt-Finnmark likningskontor, Personregisteret, 9613 Hammerfest. Dersom foreldrene ikke bodde sammen da
barnet ble født, skal blanketten også sendes bidragsfogden (NAV lokalt) der barnet bor. Dersom erkjennelsen kan innebære endring av
tidligere fastsatt farskap (jf. barneloven § 7), skal blanketten også sendes NAV Fylkeskontor i det fylket der barnet bor.
Barneloven § 4. Vedgåing av farskap eller medmorskap
Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for
a) folkeregistermyndigheita
b) tilskotsfuten, dommaren eller det organ i Arbeids- og velferdsetaten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det, eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga. Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje farskapen, jf. § 5. Departementet kan gje nærare reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under vedgåinga.
Er eit barn fødd etter assistert befruktning, kan moras kvinnelege sambuar vedgå medmorskap etter reglane i paragrafen her. Den assisterte befruktninga må ha skjedd innafor godkjent helsestell, og moras kvinnelege sambuar må ha gjeve samtykke til befruktninga. Berre myndige personar kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.
På https://esta.cbp.dhs.gov/esta/ må du søke om innreisetillatelse dersom du har planer om å reise til USA. Dette er for reiser som er under 90 dager og som er for ferie.
Hvorfor er dette i barnebloggen? Jo, ett av punktene du må svare ja eller nei på er:
Have you ever detained, retained or withheld custody of a child from a U.S. citizen granted custody of the child?
På “hjelp” siden som forklarer hvorfor det spørres om dette fremgår det:
Any alien who, after entry of an order by a court in the United States granting custody to a person of a United States citizen child who detains or retains the child, or withholds custody of the child, outside the United States from the person granted custody by that order, is inadmissible until the child is surrendered to the person granted custody by that order.
For further information refer to § 212(a)(10)(C) of the Immigration and Nationality Act, 8 U.S.C. § 1182(a)(10)(C).
Kort oversatt vil du bli nektet innreise til USA dersom det er slik at en amerikansk borger har omsorgsretten og du holder barnet borte fra den amerikanske forelderen på tross av at en amerikansk domstol har gitt omsorgen til den amerikanske forelderen.
Stebarn har ingen egen plass i lovens arverekke. De er ikke livsarvinger og har således ingen lovfestet rett til arv. Dersom det er ønskelig at stebarn skal arve så må det opprettes et testament hvor stebarn innsettes som arvinger. Hva du kan testamentere bort til stebarn vil kunne være begrenset av pliktdelsarv til egne livsarvinger eller til ektefelle.
For mer om testament se arvelovens kapittel om hvordan testamenter skal opprettes…
Stadig flere barn ringer alarmtelefonen for å fortelle at de ikke har det bra hjemme. Informasjon om nødtelefonen er en av årsakene til at de nå tør be om hjelp.
I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.
Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.
Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.
Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.
I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»
En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.
Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.
Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.
Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.
Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.
Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.
Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.
Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.
Siste kommentarer Barnefordeling