En mor som tar livet av sitt barn det første døgnet etter fødselen straffes hun mye mildere enn andre som tar menneskeliv. Drap etter § 233 har ellers en minstestraff på 6 år. Det er kanskje ikke akkurat barnerett, men at mødre i døgnet etter fødselen strafferettslig behandles annerledes er interessant.
Straffeloven § 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.
Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.
Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.
En mor som forlater sitt barn i en hjelpeløs tilstand det første døgnet etter fødselen straffes også mildere enn andre som gjør en tilsvarende forbrytelse.
Straffeloven § 244. En mor som innen et døgn etter fødselen forøver en forbrytelse som nevnt i §§ 242 eller 243 mot sitt eget barn, straffes ikke i noe tilfelle strengere enn bestemt i § 234.
Er ikke Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, kan Forbrydelsen lades straffri.
Hovedregelen er at foreldre skal dele reiseutgiftene ved samvær etter deres respektive inntekter. Det er altså ikke slik at utgangspunktet er at foreldrene skal dele kostnadene likt.
Foreldrene kan avtale at det skal være annerledes. Ikke sjeldent velger foreldre å fravike utgangspunkte for å heller dele utgiftene likt.
Reisekostnader ved samvær er lovfestet i barneloven § 44:
§ 44. Reisekostnader ved samvær
Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.
Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.
Det fremgår av § 7 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
§ 7. Plikt til å møte til mekling
Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.
En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.
Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
§ 8. Meklingsattest
Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.
Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.
Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.
Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.
Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.
Da konsekvensen er at meklingsattest ikke utstedes går det som regel bare ut over den parten som ønsker attest dersom han eller hun ikke møter. Sagt på en annen måte, dersom du har behov for en meklingsattest for å ta saken videre etter barneloven vil du få det selv om motparten ikke møter hvis du er den som innkaller til mekling.
Status quo prinsippet er et av flere momenter som skal inngå i en helhetsvurdering når retten blir bedt om å bestemme hvor barn skal bo fast. Status quo betyr situasjonen som den nå er og noen jurister benytter begrepet miljøskifte om hensynet.
Status quo er som sagt ett av flere hensyn som skal på vektskålen. Andre hensyn vil være barnas mening, omsorgsevne, best mulig samlet foreldrekontakt, søskenkontakt, personlige egenskaper osv. Noen momenter får kun betydning i enkelte situasjoner, mens andre nesten alltid kommer med i vurderingen. Det spesielle med status quo prinsippet er at det er dette man ofte tar utgangspunkt i nettopp fordi den ene parten, hvis han/hun får medhold, representerer et miljøskifte. Høyesterett har i 2007 gitt uttrykk for at dersom et barn skal utsettes for et miljøskifte gjennom å flytte fra den ene forelderen til den andre, så skal den som vil flytte barnet ha bevisbyrden for at dette er en fordel for barnet. I dette ligger det at den som vil flytte barnet må sannsynliggjøre, ikke bare at det vil gå greit å flytte barnet, men at det er en fordel for barnet. At barnet vil positivt tjene på å endre omsorgsbase. Dette er ofte vanskelig og krevende. Det skal derfor mye til for at den som vil flytte et barn bør bringe saken inn for retten.
Det betyr likevel ikke at dette er en umulig bevisoppgave. Det kan være svært tyngende momenter som gjør at en flytting er det beste for barnet. Det kan være vold eller rus i det nåværende hjemmet eller det kan være at barnet selv har et klart ønske om å flytte. Min erfaring er at dersom begge foreldrene har omsorgsevne og den ene ønsker å flytte, vil barnas mening ofte bli utslagsgivende. Det vil selvfølgelig være avhengig av barnets alder om ønsket blir tillagt stor vekt.
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 2006 inneholder en god del av de retningslinjer barnehager følger i sin drift. En viktig bestemmelse som de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere blir berørt av er forskriftens pkt. 4.1 om Planlegging i barnehagen. Såkalte planleggingsdager kjenner de fleste til.
Punkt 4.1.
God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.
Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø.
Årsplanen har flere funksjoner: - Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning
- Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen
- Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
- Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kulturbegivenheter bør også nedfelles i planen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt bør den samiske årstidskalenderen legges til grunn for arbeidet. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må også nedfelles i barnehagens årsplan.
Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold.
Visste du at det finnes en ferielov? En lov som regulerer rett til ferie og dens lengde? Ikke alle kjenner denne loven og den har betydning like mye for de som har barn som de som ikke har det. Det er nært nok barneretten til at jeg velger å skrive litt om den. Særlig aktuell blir den i disse dager når barnas ferie skal koordineres med bosteds- og samværsforelderen.
LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie (ferieloven) kan du lese ved å trykke på linken.
For mange er feriens lengde et tema. Etter § 5 er utgangspunktet at en arbeidstaker har rett på 25 virkedager. Dette tilsvarer 5 uker. At man ikke har opptjent rett til feriepenger betyr ikke at man ikke har rett til ferie, men da uten betaling.
I ferieloven § 7 kan du lese at “Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.”
Retten til feriepenger og hvordan disse utregnes følger av ferieloven § 10. Her er utgangspunktet at “Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.”
Når det gjelder utbetaling av feriepenger sier ferieloven § 11 at “Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.”
Advokatfirmaet Wulff AS ligger midt i Norge og jobber med saker etter barneloven og barnevernloven over hele Norge.
Advokatfirmaet Wulff består av to jurister: Christian Wulff Hansen og Janne Rebecca Fjelnseth.
Barneretten er spesiell og krever spesiell kunnskap om prosessregler og delvis også til psykologi. Den erfaring Advokatfirmaet Wulff har på rettsområdet barnerett gir våre klienter en trygghet på at de rådene de får er velfunderte selv når det ikke er hva de ønsker å høre.
På grunn av stor pågang av klienter og mange av ukens dager i retten, er det lettest å nå våre jurister ved å sende en e-post med problemstillingen i din barnerettsak og med nødvendig kontaktdetaljer (telefon, epost, navn og by.) Dersom du ønsker å kontakte Advokatfirmaet Wulff i anledning en barnesak benyttes e-post: christian@advokatwulff.no
Det skjer. Det har skjedd noen ganger i min praksis. Noen ganger får den ene parten kalde føtter rett før saken skal behandles for alvor, med hovedforhandling, med vitner, med skittentøysvask som er ubehagelig. Ikke alle klarer tanken på at de skal møte sin eks, barnas mor eller far, i slike tøffe omstendigheter. Rett nok melder de fleste tilbake til meg etter en sak at det langt fra var så ille som de hadde forestilt seg, men det vet de ikke på forhånd. Selv om jeg sier det til dem.
Når en part bestemmer seg for å trekke saken så er det to (tre) mulige fremgangsmåter. Den ene er å skrive et prosesskriv til retten hvor man trekker saken. Den andre er at man inngår et forlik gjennom å gi etter (tre sier jeg siden man kan inngå forliket utenomrettslig og som rettsforlik.) Har konfliktnivået vært høyt ville jeg foretrukket rettsforlik i valget av forlik, da man får tvangskraftreglene i bl. § 65 med. Vær klar over at dersom man velger å trekke saken (kanskje nekter den andre parten å inngå forlik), så er den store forskjellen saksomkostninger. Det er vanlig i forlik at partene dekker egne omkostninger. Det skjer at man er enig om alt annet enn kostnader og lar bare kostnadene være opp til retten å avgjøre, men dette er ikke hovedregelen. Dersom man trekker saken så gir man for det første opp sitt krav. Da gir man den andre parten medhold i sin påstand. I tillegg så følger det av tvisteloven § 18-4 at dersom det er lagt ned påstand om at den andre skal betale sakens omkostninger, så er dette også et krav som skal innfris. Dersom kravet ikke skal oppgis må motparten samtykke i at det ikke får en slik virkning.
§ 18-4. Frafall av søksmål
(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.
(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten
a) samtykker i dette,
b) ikke har inngitt tilsvar, eller
c) har påstått behandlingen av kravet avvist.
(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.
(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt.
Siste kommentarer Barnefordeling