Det følger av vergemålsloven § 2:
§ 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.
Vergemålsloven tillegger barn etter visse alderstrinn å ha større rett til å råde over seg og sitt:

§ 32. Har en mindreårig fylt 15 år, og har han tatt tjeneste eller annet arbeid som han kan forsørge seg med, kan han også si opp avtalen og ta liknende tjeneste eller annet arbeid.

§ 33b. En mindreårig som har eget hushold, kan foreta slike disposisjoner for det daglige hushold eller oppfostringen av barna som vanlig blir foretatt i disse øyemed, unntatt leie av husrom.
Disse bestemmelsene har alle en negativ avgrensning om når disse disposisjonene ikke er gyldige. Du kan lese hele bestemmelsene her:

http://www.lovdata.no/all/tl-19270422-003-004.html

Videre følger det av barneloven § 33 at barn skal få større råderett etter alder:

§ 33. Barnet sin sjølvråderett.
Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig.

Det følger videre av barneloven § 31 at barnet har medbestemmelsesrett i avgjørelser som angår dem (dette følger også av barnekonvensjonen)

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Share on Facebook

Mandatet til utvalget var:

Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid. Det skal fremskaffes et oppdatert faglig grunnlag til bruk for politikkutvikling. En utredning om det biologiske prinsipp vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Et utredningsarbeid bør derfor ha et bredt kunnskapstilfang og vurdere problem-stillingen ut fra et juridisk, etisk, utviklingspsykologisk, historisk, genetisk, filosofisk og sosiokulturelt perspektiv. Utredningen skal ivareta barnets interesser, men samtidig omtale de biologiske foreldres behov i barnevernsaker og særlig ved omsorgsovertakelser. Utredningen skal videre drøfte det biologiske prinsipp ut fra samfunnets syn på barn, barns og foreldres menneskerettigheter og samfunnsutviklingen for øvrig. Dette er forhold som er med på å styre hvilken relevans og vekt hensynet til et biologisk prinsipp har og bør ha.
Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.
Utvalget skal:

- sammenstille ny norsk og internasjonal forskning og kunnskap som er relevant for oppdraget. Utvalget vurderer selv hvordan dette skal avgrenses i tid.

- vurdere barnets rettsvern og behov for hjelp og beskyttelse opp mot foreldrenes rettssikkerhet og menneskerettslige vern

- foreta en gjennomgang av om terskelen for omsorgsovertakelse i barnevernet i dag er for høy

- ha et særlig fokus på de minste barna (0-4 år)

- vurdere om det bør innføres en tidsgrense for foreldrenes mulighet til å bedre sin omsorgsevne – dvs. vurdere hvor lenge barn kan være i midlertidig omsorg

- omtale virkemidler som gir foreldre hjelp til å mestre foreldreoppgaven, også når de er fratatt omsorgen

- vurdere om dagens lovgivning ivaretar barnets beste i tilstrekkelig grad i forbindelse med samvær

- vurdere om dagens lovgivning i tilstrekkelig grad sikrer vern av ufødte barn der gravide mødres livsførsel kan skade barnet under svangerskapet

- utrede i hvilken grad barneverntjenesten vurderer far som plasseringsalternativ når barnets mor ikke evner å gi tilstrekkelig omsorg

utvalget skal oppsummere funn som er særlig interessante for myndighetene og fagmiljøer med tanke på å utvikle barnevernet.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Du kan laste ned hele NOUen som PDF fil her…

Share on Facebook

Flytting med barn
Dersom du ønsker å ta barnet med deg å flytte til et annet sted i landet skal du varsle samværsforelderen 6 uker i forveien. Dersom du ikke gjør dette så er det helt uten konsekvenser. Samværsforelderen må gå til retten for å søke hjelp og da er det ofte for sent fordi retten må vurdere om det er barnets beste å bestemmet tilbakeflytting.

Nekte samvær
Mange opplever at bostedsforelderen nekter å følge opp en samværsavtale. Det kan være at selve avtalen ensidig endres eller at samværet bare stopper. Heller ikke her har dette noen automatisk konsekvens. Samværsforelderen kan gå til retten å begjære tvangsbot etter bl. § 65, men det er en økonomisk side ved å ta saken til retten og det kan være at bostedsforelderens økonomi er slik at en tvangsbot ikke noen gang vil kunne betales og at utlegg er nyttesløst.

Foreldreansvar og pass
Det hører foreldreansvaret til å sørge for pass til barnet. Begge foreldrene må være enige og skrive under for at barnet skal få utstedt et pass. Likevel er det i praksis enkelt for den forelder som skal reise med barnet å få nødpass hos politiet dersom den andre motsetter seg å medvirke. Selv om det er slik at det ikke er samtykkebasert med kortere utenlandsferder, vil frykten for at barnet og samværsforelderen ikke returnerer noen gang være reell. Også da må vedkommende forelder gå til retten å søke utreiseforbud i hvert enkelt tilfelle.

Det må diskuteres om ikke barneloven i flere tilfeller, og det er flere enn de jeg har påpekt, om ikke brudd på de rettigheter og plikter som følger etter barneloven bør har automatiske konsekvenser. I for mange tilfeller medfører det for mye tid og kostnader å måtte gå til retten med begjæringer, tilsvarsfrister og behandling av saken. Skaden er ofte da såpass forplantet at den blir irreversibel.

Share on Facebook

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Hvordan samtykket gis er ikke regulert i loven. Det er således ingen formkrav til hvordan dette gjøres. I praksis kan det derfor gjøres med at den som samtykker enkelt skriver på et ark at “jeg samtykker…” for så å underskrive og datere skrivet. Dersom man forutser at det kan bli strid rundt samtykket kan det være lurt å ha vitner til å undertegne. Et eget spørsmål blir da om man kan trekke samtykket. Det må være ganske klart slik jeg ser det at et samtykke ikke er bindende og at det når som helst før flytting er gjennomført kan trekkes tilbake.

Share on Facebook

Da det ble innført en varslingsplikt på 6 uker ble det drøftet om det burde være noen automatiske konsekvenser knyttet til av at varsling ikke skjer. Konklusjonen ble, som i de fleste vurderingene i barneloven, at det må vurderes konkret når situasjonen oppstår. Problemet er bare når avgjørelsen kommer 2-4 mnd etter at flytting har skjedd og barna i forrykende tempo overetableres på det nye stedet. Hva da? jo, da sier flere dommere at da må vel bare barna få være der de er. Det er mulig det er andre erfaringer knyttet til slike saker, men bakgrunnen begynner etterhvert å bli betydelig. Å ta seg tilrette nytter. Foreldrene som gjør dette straffes ikke (det er barnets beste som vurderes.)

Jeg tror samfunnet hadde vært tjent med at hovedregelen hadde vært at den som ønsket å flytte måtte ha samtykke fra den andre med foreldreansvar (som ved utenlandsflyttinger.) I det utstrakte landet vi har så kan fort en flytting innenlands ha større konsekvenser enn utenlandsflytting. Fra Oslo til Finnmark er betydelig mer dramatisk enn fra Oslo til København eller Stockholm hvor flyforbindelsen er bedre og billigere. Skillet blir kunnstig. Samtykke burde være nødvendig dersom flyttingen medfører endring av skole eller barnehage.

Share on Facebook

Det finnes ingen lovregel som sier når ferien starter. Det fremgår ikke av barneloven eller av andre lover (ferieloven etc.) Det som er vanlig er å praktisere det slik at helgen inngår. Det vil si at samme dag som skolen slutter starter ferien. Noen som har store reiseavstander benytter dagen etter skoleslutt slik at reisebelastningen ikke kommer i tillegg til en skoledag. Da ofte at man reiser på lørdag i stedet for fredag. Mange steder i landet er høstferien likevel bare to dager – torsdag og fredag. Mest naturlig i slike tilfeller vil nok være å starte feriesamværet på onsdag etter skoletid og avslutte på søndag. Foreldrene står fritt til å definere dette i avtalen selv. Jeg vil anbefale at man tar med både klokkeslettet og hvem som skal hente og hvem som skal bringe. Detaljer vil som regel hindre unødig konflikt.

Share on Facebook

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Uansett om flytting er godkjent ved felles foreldreansvar eller du har foreldreansvaret alene så må melding om flytting sendes til Skatteetaten (Folkeregisteret) dersom du skal flytte ut av Norden.

Skjemaet som skal anvendes ved flytting kan du fylle ut her…

Share on Facebook

“rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.”

Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for “normalsamvær.” Ved at “normalsamværet” har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.

Share on Facebook

Gå til NRK sin nettside.

Share on Facebook

Share on Facebook