Ønskene barna har er:

• Ikke bruk meg som budbringer.
• La mekleren snakke med meg.
• Fortell meg om bruddet sammen.
• Dere bestemmer til slutt, men jeg vil si hva jeg mener.
• Ha felles regler i begge hjemmene.
• Jeg vil bli hørt i spørsmål som gjelder ferien.
• Spør meg om jeg vil møte den nye kjæresten.

Vil du lese alle ønskene kan du laste ned plakaten som er laget av barneombudet på barneombudet.no 

Share on Facebook

 ”Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren” 

Les hele artiklen her… 

Share on Facebook

Flytting med barn
Dersom du ønsker å ta barnet med deg å flytte til et annet sted i landet skal du varsle samværsforelderen 6 uker i forveien. Dersom du ikke gjør dette så er det helt uten konsekvenser. Samværsforelderen må gå til retten for å søke hjelp og da er det ofte for sent fordi retten må vurdere om det er barnets beste å bestemmet tilbakeflytting.

Nekte samvær
Mange opplever at bostedsforelderen nekter å følge opp en samværsavtale. Det kan være at selve avtalen ensidig endres eller at samværet bare stopper. Heller ikke her har dette noen automatisk konsekvens. Samværsforelderen kan gå til retten å begjære tvangsbot etter bl. § 65, men det er en økonomisk side ved å ta saken til retten og det kan være at bostedsforelderens økonomi er slik at en tvangsbot ikke noen gang vil kunne betales og at utlegg er nyttesløst.

Foreldreansvar og pass
Det hører foreldreansvaret til å sørge for pass til barnet. Begge foreldrene må være enige og skrive under for at barnet skal få utstedt et pass. Likevel er det i praksis enkelt for den forelder som skal reise med barnet å få nødpass hos politiet dersom den andre motsetter seg å medvirke. Selv om det er slik at det ikke er samtykkebasert med kortere utenlandsferder, vil frykten for at barnet og samværsforelderen ikke returnerer noen gang være reell. Også da må vedkommende forelder gå til retten å søke utreiseforbud i hvert enkelt tilfelle.

Det må diskuteres om ikke barneloven i flere tilfeller, og det er flere enn de jeg har påpekt, om ikke brudd på de rettigheter og plikter som følger etter barneloven bør har automatiske konsekvenser. I for mange tilfeller medfører det for mye tid og kostnader å måtte gå til retten med begjæringer, tilsvarsfrister og behandling av saken. Skaden er ofte da såpass forplantet at den blir irreversibel.

Share on Facebook

Argumentasjonen fra mange dommere er svak og det er raskt å mistenke en blanding av budsjettehensyn og for stor tro på egne evner. Selvfølgelig er det mange saker som ikke trenger sakkyndig bistand, men det er min erfaring gjennom mange hundre barnesaker i flere titalls norske domstoler at en sakkyndig stimulerer partene bedre til forlik enn hva den gjennomsnittlige dommer gjør. Når i tillegg mange små domstoler bryter anbefalingen om ikke å anvende dommerfullmektiger i slike saker øker behovet for noen med større meglingsverktøykasse.

Jeg håper den bølgedalen vi nå er nede i stabiliserer seg på et noe høyere nivå og at vi kommer tilbake i en situasjon hvor den psykologiske fagkunnskapen igjen får en større plass i barnefordelingssakene. Da spesielt i de saksforberedende møtene. At det også har blitt betydelig mindre bruk av sakkyndige utredninger kan også være et problem, men man er som regel da forbi den største forliksmuligheten og utredningsbehovet må begrunnes på en helt annen måte.

Share on Facebook

“rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.”

Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for “normalsamvær.” Ved at “normalsamværet” har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.

Share on Facebook

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Share on Facebook

1. De fleste saker blir ikke brakt rett inn til retten uten noe forløp hvor advokater er innblandet eller hvor familievernkontoret er benyttet til mekling. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med meklingsattest før saken bringes inn til tingretten. I hovedsak gjelder dette begjæringer om midlertidige avgjørelser, men også da vil retten som hovedregel måtte sette en frist for stevning som krever meklingsattest. Det er likevel mulig at du får en slik begjæring i posten uten noen som helst forvarsel.

2. Etter at stevning er innsendt til retten vil motparten vanligvis få en frist på 14 dager med å inngi tilsvar. I noen tilfeller hvor tiden er knapp (f.eks. ved flytting) så vil det kunne bli gitt en kortere svarfrist.

3. Saker etter barneloven skal som hovedregel prioriteres foran de fleste andre sakstyper. Dette følger av barneloven § 59, 1. ledd hvor det heter “Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.”

4. Kort tid etter domstolen har mottatt stevning, og noen gang etter mottatt tilsvar, vil dommeren ringe advokatene (parten direkte om han ikke har advokat) og beramme et saksforberedende møte. Dette møtet vil som regel komme i løpet av 1 mnd etter at saken er bragt inn. Noen tingretter er svært trege og jeg har opplevd at saksforberedende møte med begjæring om midlertidig avgjørelse ikke har blitt berammet før 3-4 mnd etter innkommet stevning. Tingretten er da som regel med på å påvirke resultatet i saken ved at en situasjon får satt seg.

5. Et saksforberedende møte kan resultere i en prøveordning med flere slike møter (loven legger opp til maks tre, men jeg har opplevd fire også) eller man kan i et slikt møte beramme en hovedforhandling. Berammes hovedforhandling vil man da vite ca når tingretten avslutter behandlingen av saken. Dersom det prøves ut midlertidige ordninger mellom slike møter kan det gå 3-6 mnd mellom hvert møte. I praksis tar noen slike saker derfor over 1 år i tingrettens behandling. Det er ikke helt sjeldent at en hovedforhandling utsettes enten etter den er påbegynt eller rett før. Dette kan bidra til saksbehandlingstid.

6. til slutt skal man huske på at avgjørelser i retten kan ankes. Det er da fort noen mnd. saksbehandlingstid for lagmannsretten (gjerne 2-3 mnd) før hovedforhandling der. De fleste saker som ankes til Høyesterett avvises.

Share on Facebook

1. Innledning.
Her kan man skrive litt kort om historien. Når samlivet startet, når barna ble født og når bruddet ble et faktum.

2. Praktisert løsning
Her kan man skrive litt om hvilken omsorgs og samværsløsning som har blitt praktisert etter samlivsbruddet. Hvis flere avtaler kan alle synliggjøres.

3. Helhetsvurderingen
Her kan man si litt om de vurderingsprinsipper som er aktuelle i de fleste saker dersom de gjør seg gjeldende i denne saken. Det kan tas utgangspunkt i status quo (miljøskifteargumentet) og man kan skrive litt om best mulig samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne, barnas mening og om de skal høres, nettverk osv. Listen er ikke uttømmende og man kan argumenter med at de fleste momenter KAN ha vekt i en helhetsvurdering. Noen momenter har i praksis blitt tillagt liten eller ingen vekt. Dette er feks. religion og økonomi.

4. Samvær
Man bør si litt om hvilken samværsløsning man mener er rett uansett resultat.

5. Midlertidig avgjørelse
Dersom det begjæres bør det begrunnes med hvorfor det er et behov for en rettslig avgjørelse om hvordan situasjonen skal være frem til hovedsaken har fått sin løsning. Ofte vil det være flytting som begrunner et slikt behov. Bekymring rundt vold, rus osv får ofte den konsekvens at den ene stopper og den andre begjærer en midlertidig avgjørelse for at det ikke skal gå for lang tid uten samvær.

6. Prosessuelle momenter
Her bør det vises til at det foreligger en gyldig meklingsattest, si noe om behovet for sakkyndig og noen ord om rett verneting dersom dette er tvilsomt.

7. Påstand
Påstanden bør angi det resultatet du ønsker. bårde mht bosted og samvær. Jeg mener at den beste formuleringen er:

1. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal bo fast sammen med sin far, FARS NAVN.
2. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal ha samvær med sin mor, MORS NAVN, fastsatt etter rettens skjønn.
3. MORS NAVN dømmes til å betale sakens omkostninger.

Husk at man bør utforme en egen påstand for begjæringen om en midlertidig avgjørelse.
Husk også å sende minst 3 eksemplarer til retten og to til motpartens advokat. Har ikke motparten advokat holder det å sende ett eksemplar direkte til motparten.

Share on Facebook

Men når det først er slik at du må møte i retten, hvordan skal du forberede deg? Noen saker krever spesiell fagkyndighet og det er selvfølgelig en fordel å kunne det du skal snakke om. Ikke forutsett at dommeren kan temaet. Dommere opptrer i alle typer saker og systemet er slik at det er advokatenes plikt (bl.a. ved bruk av sine parter) til å gjøre retten kjent med saksområdet. I barneretten er det beroligende å tenke at det ikke er noen som kjenner saken bedre enn deg selv. Ikke dommeren, ikke advokatene og ikke sakkyndige. Det er ditt liv og du vet hva som har skjedd. Du vet faktum og det er ingen tvil om at du som regel også kjenner barna saken handler om bedre enn de “innleide” aktørene. Den beste måten å forberede seg på er derfor at du fokuserer på kommunikasjon. Hvordan skal det faktum som du kjenner best av alle, nå inn til dommeren på en slik måte at du er sikker på at han forstår deg?

Noen tips:
- Snakk med din advokat. Alle snakker med sin advokat, men snakk ofte og mye. Det koster penger å snakke med advokaten om du ikke har fri rettshjelp, men min erfaring er at det er denne forberedelsen som ofte er dårligst hos enkelte advokater. Når advokaten din kjenner deg, dine svakheter og styrker, og forstår hva det er du vil og hvorfor du er i den situasjonen du er, så hjelper det advokaten å huske, å være overbevisende og ta saken på det alvoret og med den grundighet du ønsker.
- Før gjerne loggbok. Barnefordelingssaker for retten kan ta lang tid. Det kan være flere forberedende møter og ting kan endre seg over tid og du kan fort glemme hendelser du selv ikke visste var avgjørende. En loggbok bør være objektiv og ikke beskrive følelser, bare konkrete hendelser. Vi denne gjerne til advokaten din. Noen sakkyndige ønsker også å se slike nedskrevene logger.
- Sov godt. Vær uthvilt. Gjør det du kan for å få nok søvn før du skal i retten. Er du ikke uthvilt lar du deg nok lettere presse inn i et forlik du ikke ønsker, blir lettere overkjørt, glemmer lettere de vesentlige poeng du mente å fortelle om og forklarer deg generelt dårligere enn du ellers ville gjort.

Share on Facebook

Share on Facebook