Barnerettsbloggen

Lov om barneombud (Barneombudsloven)

Barnerettsadvokaten — Wed, 01 Feb 2012 06:00:37 +0000

Det fremgår av lovens første bestemmelse at formålet er å fremme barnas interesse i samfunnet.

Barneombudet er ofte omtalt og er med både i debatter, på nyheter og ellers. Barneombudsloven § 3 sier hva barneombudets oppgaver er:

§ 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.

Ombudet skal særlig:
a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.

Share on Facebook

Manglende konsekvenser

Barnerettsadvokaten — Mon, 30 Jan 2012 17:02:44 +0000

Barneloven er full av godord og fanebestemmelser hvor alt leder til barneloven § 48 og at alt som bestemmes må være til barnas beste. Likevel er barneloven slik at den nesten ikke har noen konsekvenser for handlinger som åpenbart ikke er det beste for barna.

Flytting med barn
Dersom du ønsker å ta barnet med deg å flytte til et annet sted i landet skal du varsle samværsforelderen 6 uker i forveien. Dersom du ikke gjør dette så er det helt uten konsekvenser. Samværsforelderen må gå til retten for å søke hjelp og da er det ofte for sent fordi retten må vurdere om det er barnets beste å bestemmet tilbakeflytting.

Nekte samvær
Mange opplever at bostedsforelderen nekter å følge opp en samværsavtale. Det kan være at selve avtalen ensidig endres eller at samværet bare stopper. Heller ikke her har dette noen automatisk konsekvens. Samværsforelderen kan gå til retten å begjære tvangsbot etter bl. § 65, men det er en økonomisk side ved å ta saken til retten og det kan være at bostedsforelderens økonomi er slik at en tvangsbot ikke noen gang vil kunne betales og at utlegg er nyttesløst.

Foreldreansvar og pass
Det hører foreldreansvaret til å sørge for pass til barnet. Begge foreldrene må være enige og skrive under for at barnet skal få utstedt et pass. Likevel er det i praksis enkelt for den forelder som skal reise med barnet å få nødpass hos politiet dersom den andre motsetter seg å medvirke. Selv om det er slik at det ikke er samtykkebasert med kortere utenlandsferder, vil frykten for at barnet og samværsforelderen ikke returnerer noen gang være reell. Også da må vedkommende forelder gå til retten å søke utreiseforbud i hvert enkelt tilfelle.

Det må diskuteres om ikke barneloven i flere tilfeller, og det er flere enn de jeg har påpekt, om ikke brudd på de rettigheter og plikter som følger etter barneloven bør har automatiske konsekvenser. I for mange tilfeller medfører det for mye tid og kostnader å måtte gå til retten med begjæringer, tilsvarsfrister og behandling av saken. Skaden er ofte da såpass forplantet at den blir irreversibel.

Share on Facebook

Barnekonvensjonen

Barnerettsadvokaten — Tue, 24 Jan 2012 19:36:31 +0000

Barneombudet har på sine nettsider laget en forenklet utgave av FNs konvensjons om barnets rettigheter.

Ett av punktene lyder:
18. FORELDREANSVARET
Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

Ønsker du å lese hele den forkortede konvensjonsteksten kan du gå på Barneombudets nettside her..

Share on Facebook

Hvordan samtykke til at en forelder flytter med barnet til utlandet?

Barnerettsadvokaten — Mon, 09 Jan 2012 21:55:31 +0000

Det følger av barneloven § 40 at den som har del i foreldreansvaret må samtykke for at den som barnet bor sammen med kan flytte barnet ut av landet. Dersom den som ønsker å flytte ut av landet med barnet har foreldreansvaret alene, kreves ikke et slikt samtykke.

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Hvordan samtykket gis er ikke regulert i loven. Det er således ingen formkrav til hvordan dette gjøres. I praksis kan det derfor gjøres med at den som samtykker enkelt skriver på et ark at “jeg samtykker…” for så å underskrive og datere skrivet. Dersom man forutser at det kan bli strid rundt samtykket kan det være lurt å ha vitner til å undertegne. Et eget spørsmål blir da om man kan trekke samtykket. Det må være ganske klart slik jeg ser det at et samtykke ikke er bindende og at det når som helst før flytting er gjennomført kan trekkes tilbake.

Share on Facebook

Statens Barnehus

Barnerettsadvokaten — Sat, 07 Jan 2012 14:03:27 +0000

“Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.”

Share on Facebook

Mindre bruk av sakkyndig

Barnerettsadvokaten — Mon, 24 Oct 2011 19:55:23 +0000

I 2011 synes det i betydelig mindre grad å bli brukt sakkyndig bistand i barnefordelingssaker. Altså saker etter barneloven. I flere år og fortsatt i mange domstoler er det nesten hovedregelen at det i saksforberedende møter settes rett med en dommer og en sakkyndig som ofte er psykolog. I flere av de mindre domstolene som jeg også praktiserer i oppleves det nå at dommeren synes å mene seg kompetent til å vurdere det som tidligere ble ansett som psykologenes fagstoff. Flere dommere forklarer seg nå bort fra slik bruk ved å legge svare i spørsmålet og spørre advokatene hva skulle en psykolog kunne bidra med? uansett resultat i retten så vil ikke det løse noe siden partene må lære seg utenfor systemet og samarbeide osv.

Argumentasjonen fra mange dommere er svak og det er raskt å mistenke en blanding av budsjettehensyn og for stor tro på egne evner. Selvfølgelig er det mange saker som ikke trenger sakkyndig bistand, men det er min erfaring gjennom mange hundre barnesaker i flere titalls norske domstoler at en sakkyndig stimulerer partene bedre til forlik enn hva den gjennomsnittlige dommer gjør. Når i tillegg mange små domstoler bryter anbefalingen om ikke å anvende dommerfullmektiger i slike saker øker behovet for noen med større meglingsverktøykasse.

Jeg håper den bølgedalen vi nå er nede i stabiliserer seg på et noe høyere nivå og at vi kommer tilbake i en situasjon hvor den psykologiske fagkunnskapen igjen får en større plass i barnefordelingssakene. Da spesielt i de saksforberedende møtene. At det også har blitt betydelig mindre bruk av sakkyndige utredninger kan også være et problem, men man er som regel da forbi den største forliksmuligheten og utredningsbehovet må begrunnes på en helt annen måte.

Share on Facebook

Bare ta barnet og flytt

Barnerettsadvokaten — Wed, 28 Sep 2011 09:23:53 +0000

Du trenger ikke varsle noen. Du trenger ikke ha en diskusjon med den andre forelderen. Du trenger ikke snakke med skole, barnehage, slekt eller venner. Du trenger ikke engang ha en gjennomtenkt plan. Dette er signalet norske domstoler nå gir i barnefordelingssaker. Etter å ha erfart tre saker det siste året hvor den som flytter uten varsling, uten rom for diskusjon og uten tid til først å få saken vurdert, har vunnet frem, er det på tide at man evaluerer lovgivningen.

Da det ble innført en varslingsplikt på 6 uker ble det drøftet om det burde være noen automatiske konsekvenser knyttet til av at varsling ikke skjer. Konklusjonen ble, som i de fleste vurderingene i barneloven, at det må vurderes konkret når situasjonen oppstår. Problemet er bare når avgjørelsen kommer 2-4 mnd etter at flytting har skjedd og barna i forrykende tempo overetableres på det nye stedet. Hva da? jo, da sier flere dommere at da må vel bare barna få være der de er. Det er mulig det er andre erfaringer knyttet til slike saker, men bakgrunnen begynner etterhvert å bli betydelig. Å ta seg tilrette nytter. Foreldrene som gjør dette straffes ikke (det er barnets beste som vurderes.)

Jeg tror samfunnet hadde vært tjent med at hovedregelen hadde vært at den som ønsket å flytte måtte ha samtykke fra den andre med foreldreansvar (som ved utenlandsflyttinger.) I det utstrakte landet vi har så kan fort en flytting innenlands ha større konsekvenser enn utenlandsflytting. Fra Oslo til Finnmark er betydelig mer dramatisk enn fra Oslo til København eller Stockholm hvor flyforbindelsen er bedre og billigere. Skillet blir kunnstig. Samtykke burde være nødvendig dersom flyttingen medfører endring av skole eller barnehage.

Share on Facebook

Dom uten hovedforhandling i farskapssaker etter barneloven

Barnerettsadvokaten — Mon, 05 Sep 2011 09:05:38 +0000

Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.

§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.

Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test

Share on Facebook

Høstferie med barn

Barnerettsadvokaten — Mon, 22 Aug 2011 11:29:23 +0000

I lovens definisjon på “normalsamvær” er det etter 1. juli 2010 tilføyd at også høst og vinterferie skal inngå. Det har lenge vært vanlig å ta med disse feriene i samværsavtaler, men tidligere har dette ikke vært en del av loven. Noen lurer på når ferien starter. Det vil si, skal helgen tas med eller skal ferien bare gjelde de dager det egentlig ellers ville vært skole?

Det finnes ingen lovregel som sier når ferien starter. Det fremgår ikke av barneloven eller av andre lover (ferieloven etc.) Det som er vanlig er å praktisere det slik at helgen inngår. Det vil si at samme dag som skolen slutter starter ferien. Noen som har store reiseavstander benytter dagen etter skoleslutt slik at reisebelastningen ikke kommer i tillegg til en skoledag. Da ofte at man reiser på lørdag i stedet for fredag. Mange steder i landet er høstferien likevel bare to dager – torsdag og fredag. Mest naturlig i slike tilfeller vil nok være å starte feriesamværet på onsdag etter skoletid og avslutte på søndag. Foreldrene står fritt til å definere dette i avtalen selv. Jeg vil anbefale at man tar med både klokkeslettet og hvem som skal hente og hvem som skal bringe. Detaljer vil som regel hindre unødig konflikt.

Share on Facebook

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

Barnerettsadvokaten — Thu, 11 Aug 2011 14:49:33 +0000

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Share on Facebook