Barnerettsbloggen

Forum: Barn & Barnefordeling

Barnerettsadvokaten — Sat, 04 Sep 2010 05:00:38 +0000

Snakk med andre om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Har du erfaringer å dele eller vil du dele dine erfaringerm, gjør det på Barnerettsbloggens forum

Share on Facebook

Ankeutdrag og juridisk utdrag

Barnerettsadvokaten — Fri, 03 Sep 2010 05:00:34 +0000

Dersom du anker en sak til lagmannsretten etter at den er behandlet i tingretten vil du bli pålagt å lage et ankeutdrag til hovedforhandlingen i lagmannsretten. Dette er som regel en kronologisk oversikt over sakens dokumenter med indeksering og sidetall. Dette vil gjøre det enkelt å referere til bevis i innledningsforedragene. Det er den ankende parts som har ansvaret for dette. Man kan også bli bedt om å ha klart et juridisk utdrag. gjerne utarbeidet i forståelse med ankemotparten. Man skal da i prosedyrene ha samlet de rettskilder (vanligvis bare rettspraksis) som man ønsker å referere til.

Share on Facebook

Krav om foreldreansvar etter dødsfall

Barnerettsadvokaten — Thu, 02 Sep 2010 05:00:26 +0000

I barneloven § 63 beskrives fremgangsmåten for å kreve foreldreansvaret etter dødsfall.

§ 63. Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall

Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.

Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.

Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i fjerde stykket.

Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.

Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.

Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny for retten av den attlevande av foreldra og endrast dersom særlege grunnar talar for det. § 64 tredje stykket gjeld tilsvarande.

Share on Facebook

Lov om vergemål for umyndige (Vergemålsloven)

Barnerettsadvokaten — Wed, 01 Sep 2010 05:00:53 +0000

LOV 1927-04-22 nr 03: Lov om vergemål for umyndige er loven som regulerer forhold knyttet til umyndige. Umyndige er ikke barne barn, men lovverket gjelder også handlerommet til barn og ungdom. Det er bl.a. her du finner det lovfestet at myndighetsalder er 18 år. En grense alle kjenner, men kanskje ikke alle vet hvor er lovfestet. Du finner også regler her knyttet til ungdoms rett til å tjene og beholde egne penger. På en måte kan en si at lovverket supplerer barneloven § 31. For selv om barneloven § 31 regulerer når barna skal høres i voksnes avgjørelser som berører deres liv, som f.eks, hvor de skal bo osv, vil regler om rett til å få seg jobb og tjene egne penger klart innvirke praktisk på disse avgjørelsene.

Share on Facebook

Barneloven – Kommentarutgave

Barnerettsadvokaten — Tue, 31 Aug 2010 05:00:39 +0000

Barneloven - kommentarutgave

For alle som har særlig interesse for fagfeltet barnerett eller er interessert i juridiske spørsmål knyttet til barn er kommentarutgaven til barneloven, skrevet av Inge Lorange Backer et nødvendig eie. Boken tar for seg alle bestemmelsene i barneloven og går i dybden i alle lovens kapittel. Dette er det viktigste verktøyet i min praksis.

2. utgave er utgitt i 2008 av Universitetsforlaget.

Share on Facebook

Det tredje saksforberedende møtet i tingretten

Barnerettsadvokaten — Mon, 30 Aug 2010 05:00:01 +0000

Barneloven § 61 åpner for at man har opptil tre saksforberedende møter for tingretten. Navnet er noe misvisende da det er mer meklingsmøter når man har mer enn ett møte. For å ha en grunn til å ha flere møter så har man vanligvis en midlertidig avtale mellom partene som skal prøves ut.

Når du møter i det tredje saksforberendende møtet er det ofte forventet at man skal klare å få til en endelig avtale. Da har man hatt 2 perioder med prøveordning, med de tilpassninger som har vært naturlige. Klarer man ikke da å få til en endelig avtale blir det ikke flere saksforberedende møter og man går over til å planlegge hovedforhandlingen. Det blir da satt dato, antall dager, avtalt bruk av evt. sakkyndig osv.

Share on Facebook

Når skal du kontakte advokat i barnefordelingssaker?

Barnerettsadvokaten — Sun, 29 Aug 2010 05:00:07 +0000

Å kontakte en advokat er for mange en terskel som er vanskelig å komme over. Det oppleves av mange som en svært alvorlig avgjørelse og for de som ikke har fri rettshjelp oppleves det også som en dyr handling.

Min erfaring er at jo tidligere jeg som advokat i saker etter barneloven blir kontaktet, jo større mulighet har jeg til å påvirke det endelige resultatet til din fordel. Det er stor forskjell på hva jeg som advokat kan gjøre for deg om du kontakter meg etter det har gått galt i det første rettsmøtet eller om du tar kontakt og sier at du har bestilt time på familievernkontoret. Det vil kanskje virke som en konfliktskapenede handling å kontakte advokat allerede før du har inngått reelle forliksforhandlinger med den andre forelderen, men en god barnefordelingsadvokat skal hjelpe deg strategisk til å komme frem til en fornuftig løsning også på dette stadiet i en sak. Kanskje vil kontakt med en advokat allerede når samlivsbruddet synes uungåelig være utslagsgivende for et snarlig forlik i stedet for en lang prosess for retten. Vær også klar over at advokatråd på dette helt tidlige stadiet vil kunne påvirke hvordan du gjennomfører bruddet og at dette kanskje da skjer på en måte som er best for barna og da kanskje også din sak videre.

Således er det kun èn konklusjon på spørsmålet om når du skal kontakte en advokat; så tidlig som mulig. Dette betyr ikke at du ikke skal være kritisk til dit eget valg av advokat. Velg en advokat som du har en god dialog med og som viser innsyn i det du forteller om situasjonen. Velg en advokat som synes motivert ut fra barnets beste selv når dette noen ganger går på akkord med hva du føler er rettferdig. Kanskje fører dette til noen diskusjoner mellom deg og din advokat, men dette kan det bare komme gode ting ut av. Vær klar over at advokater har en lovfestet plikt etter barneloven til å undersøke mulighetene til forlik i saken på et hvert trinn av prosessen.

Share on Facebook

Samarbeidsevne og foreldreansvar

Barnerettsadvokaten — Sat, 28 Aug 2010 05:00:10 +0000

For mange foreldre er samarbeidet etter samlivsbruddet det vanskeligste. Det ligger ofte mange såre følelser i et samlivsbrudd og man skal overkomme sperrer for å ha en god dialog med eks partneren. Dersom partene har barn sammen kan det bli et spørsmål om manglende samarbeid er et godt nok argument for å forsøke å få foreldreansvaret alene.

I utgangspunktet vil dette ikke være nok. Dersom foreldrene tidligere har samarbeidet bra kan det bl.a. være grunn til å tro at problemene kan overkommes og at de igjen kan samarbeide til beste for felles barn.

Share on Facebook

Nettside: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barnerettsadvokaten — Fri, 27 Aug 2010 05:00:57 +0000

Bufetat

Bufetat sine nettsider inneholder informasjon fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Etaten skriver selv at “Hovudoppgåva vår er å gje barn, unge og familiar som treng hjelp og støtte, tiltak med høg og riktig kvalitet i heile landet.”
Bufetat har flere arbeidsområder, bl.a. adopsjon, barnevern og familievern.

Siden har bl.a. en nyttig funksjon hvor du kan finne det familievernkontor eller barnevernskontor som arbeider med ditt distrikt.

Share on Facebook

Hva innebærer foreldreansvaret?

Barnerettsadvokaten — Thu, 26 Aug 2010 05:00:35 +0000

Foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dette er de tre begrepene du bør kjenne til i barneretten. Foreldreretten for de aller fleste barn i Norge delt.

Innholdet i foreldreretten følger av barneloven § 30:

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Det eneste konkrete en lekperson kan dra ut av bestemmelsen er ansvaret for at barnet får en utdanning etter evne. Hva som ligger i plikten til å beskytte, oppdra osv er mer vagt.

Bestemmelsen gir ikke direkte svar på hvorfor det er viktig å ha del i foreldreansvaret, evt. hvorfor det i den konkrete situasjonen ikke er så viktig.

Noen praktiske eksempler på hvilke rettigheter og plikter som følger foreldreansvaret er:
- Religiøs oppdragelse: Barnets deltakelse i dåp og konfirmasjon.
- Medisinsk behandling: Samtykke til enkelte former for helsehjelp, vaksinasjon
- Det er likevel ett tilfelle som i praksis skiller seg ut mer enn noe annet. De gangene foreldreansvaret blir et tema er som regel når pass skal skaffes til barnet. Det er nødvendig med underskrift fra begge foreldrene dersom det skal utstedes vanlig pass. Nødpass er mulig på andre vilkår.

Det kan være greit å påpeke at en del lovgivning begrenser foreldrenes valgfrihet i utøvelsen av foreldreansvaret.

Share on Facebook