1. Det er partene selv som skal snakke mest. Mange foreldre (klienter) er ikke forberedt på at det er de som har hovedrollen og blir overrasket når det viser seg at det ikke er advokaten de har ansatt som skal ta ordet.
2. De fleste domstoler har et ganske stort press på at det skal inngås forlik. Ikke vær overrasket om dommeren nesten ”presser” partene mot et forlik. Vær derimot klar over at et forlik er frivillig og at en dommer aldri kan bestemme at partene skal gå med på noe. En dom i din disfavør kan ankes.
3. Inntrykk er viktig. Dommere er mennesker. Sakkyndige er kanskje til og med menneskekjennere. Inntrykket du som part gjør i møtet vil klart kunne være med å styre utfallet i saken.
4. Barnefordelingssaker skaper sterke følelser. Be om pause dersom det blir overveldende og tårene kommer. Du vil møte forståelse for at slike saker kan være tunge å gjennomgå.
5. Det kan avholdes opp til tre saksforberedende møter. Det er ganske vanlig at det blir avholdt mer enn ett saksforberedende møte og at man søker å få til en midlertidig ordning som kan utprøves. Forbered deg på hva du kan akseptere midlertidig og hvilke løsninger som vil teste dine bekymringer slik at de best mulig blir avklart.
Saker etter barneloven eller såkalt barnefordelingssaker er spesielle på mange måter. Det er et helt sett med egne prosessregler som gjør seg gjeldende og som ofte ikke benyttes i andre sakstyper. En av de mest særegne trekkene ved barnefordelingssaker er at det er et enormt fokus på forlik. Loven pålegger partene å mekle på familievernkontoret før de kan ta saken til retten (barneloven § 56, 2. ledd) og de pålegger dommeren å legge til rette for at partene skal kunne inngå forlik (barneloven § 59, 2. ledd). Dommeren kan sågar benytte hele tre saksforberedende møter (barneloven § 61) hvis det er mulig at det kan føre til et forlik. I tillegg pålegger barneloven advokatene til begge partene å være forliksinnstilte (barneloven § 49.)
Hvorfor så stort fokus på enighet i saker om fast bosted og samvær? Forlik eller avtale gir mulighet til skreddersøm. Et forlik vil kunne løse mange flere samarbeidsproblemer enn hva en dommer vanligvis får til i en dom. Man kan ta med hvordan meldinger skal gis, kontakt på internett og masse annet. Jeg kaller dette skreddersøm. I tillegg vil dommer og sakkyndige ofte fokusere på eierskap til resultatet. Det er lettere å leve med et resultat man selv har vært med på å utforme, fremfor et resultat som bestemmes helt og holdent av noen andre. Det er lettere for foreldrene å forklare barna at dette er vi enige om, enn at èn av foreldrene føler at alt er tapt og samtidig må formidle budskapet til barna (eller i det minste leve med det.)
Forlik kan inngås både i retten (rettsforlik) og utenfor retten (utenomrettslig forlik.) Hvis en ser bort fra spørsmålet om rettskraft og tvangskraft er det en del som spør hvor lenge et forlik varer eller hvor lenge det bør vare. Et forlik kan inneha bestemmelser om varighet. Man kan inngå en såkalt midlertidig avtale eller man kan inngå det man tar sikte på å kalle en endelig avtale.
Barneretten er spesiell siden det konflikten ofte står om er noe som endrer seg over tid. Når det styrende i barneretten er “barnets beste” vil det ikke sjeldent forekomme at barnets beste har endret seg fra når konflikten var tilspisset sist og det ble inngått forlik. Det er mange eksempler på at et forlik som var antatt endelig ikke er eller bør være det. Et eksempel er et forlik når barnet er 3 år gammelt ikke nødvendigvis er i tråd med barnets eget ønske når barnet er 10 år. Et annet eksempel er at en av partene flytter og et forlik praktisk ikke er gjennomførbart eller at gjennomføringen vil bli belastende for barnet grunnet reiseavstanden.
Dersom forliket er inngått i retten vil man da måtte anlegge endringssøksmål etter § 64 i barneloven dersom man ønsker å få et nytt resultat. Dette rettsgrunnlaget skal anvendes selv om rettsforliket er gammelt. Dersom forliket er utenomrettslig skal søksmål anlegges på vanlig måte og avvisningsgrunnene er betydelig redusert. Felles for begge fremgangsmåtene er at meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd må foreligge.
Ikke helt sjeldent kommer det opp spørsmål om hviklet land sitt regelsett som skal gjelde i en barnefordelingskonflikt. Det er i dag vanlig at nordmenn har barn med personer som bor i andre land eller som på annen måte har tilknytning til andre land enn til Norge. § 82 i barneloven regulerer når en sak om foreldreansvar eller samværsrett kan hånderes av Norske domstoler eller styresmakter.
§ 82. Når sak om foreldreansvar eller samværsrett kan handsamast av norsk doms- eller styresmakt.
Sak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett kan reisast for norsk domstol eller handsamast av fylkesmannen
a) dersom den kravet rettar seg mot er busett i Noreg
b) dersom barnet er busett i Noreg, eller
c) dersom spørsmål om foreldreansvar eller samværsrett tidlegare er avgjort i Noreg, med mindre det er høve til å få spørsmålet avgjort i utlandet og avgjerdsorganet meiner at saka bør avgjerast der.
Sak om førebels avgjerd kan handsamast av norsk domstol i alle tilfelle der barnet eller saksøkte har opphald i Noreg.
De mest praktiske tilfellene jeg som advokat har vært med på er hvor en forelder som har foreldreansvaret alene er i en flytteprosess til utlandet. Kanskje har hun/han tatt opphold i Spania nylig og meldt barnet inn på skole der. Dette er noe som tidvis skjer også når barnevernet har fattet interesse for familieforholdet.
Her kan man være avhengig av tidlig nok informasjon dersom man ikke har fått saken avgjort tidligere i Norge. Men andre ledd i bestemmelsen blir da ofte den laveste terskelen for å få saken inn for norske domstoler. I det tenkte tilfellet vil barnet før eller senere besøke familie og slekt i Norge. Som regel sammen med omsorgsforelderen. Det er da mulig å be retten i Norge om en midlertidig avgjørelse basert på at barnet for tiden (f.eks sommerferie eller juleferie) har opphold i Norge.
Siste kommentarer Barnefordeling