Boken “Barnebidrag” er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.
I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget
“Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.”
Etter barneloven § 76 kan det fattes en midlertig avgjørelse i saker om barnebidrag. Den vanlige saksbehandlingstiden i saker om bidrag kan være lang og det er derfor noen ganger et behov for å få en midlertidig avgjørelse om bidrag frem til endelig avgjørelse. For noen blir dette svært viktig da bidraget er nødvendig for barnets underhold.
Som i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar kan det også om bidrag avsies midlertidig avgjørelse uten at sak er reist (terkselen er lavere her), men da slik at det blir satt en frist for å ta ut søksmål. Det vanlige vil nok være også her at man begjærer midlertidig avgjørelse samtidig som man begjærer en endelig avgjørelse.
Barneloven § 76. Førebels avgjerd i tilskotssaker.
Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.
Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.
Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.
Når tilskotssaka skal avgjerast av retten, gjeld paragrafen her på tilsvarande måte. Førebels tilskot skal fastsetjast av retten i orskurd.
§ 1. Når det skal fastsettes gebyr
I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven § 68, § 70 eller § 74 skal hver av partene betale et gebyr til staten.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
les de andre bestemmelsene om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag her…
NAV har en bidragsveileder på sine nettsider. Veilederen ber deg om å fylle ut relevant informasjon og hjelper deg på veg. Veilederen er bare en pekepinn og ikke en nøyaktig utregning. Det kan være nyttig først å lese om vilkårene og hjelpesiden til veilederen. Faktorene som skal hensyntas kan du lese mer om her… Her kan du bl.a. lese at “Deling av reiseutgifter i forbindelse med samvær mellom samværsforelderen og barnet er et forhold mellom foreldrene, og er ikke med i denne beregningen.”
Foreldre står uansett helt fritt til å avtale det som passer partenes økonomi og situasjon forøvrig. Bare dersom partene ikke blir enige vil en fastsettelse av NAV være nødvendig. Jeg anbefaler ikke bruk av advokat til dette formålet.
Gjennomgang av offentlige støtteordninger for foreldre.
1. Barnetrygd. Satsene fastsettes i statsbudsjettet og gis til alle barn under 18 år. Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd (krever meklingsattest.) Barnetrygden er ikke skattepliktig inntekt og tas derfor ikke med i beregningen av om du har krav på fri rettshjelp.
2. Kontantstøtte. Kontantstøtten ble innført i august 1998 og gis for barn mellom 1 og 3 år som ikke fullt ut eller delvis benytter barnehageplass. Kontantstøtte gis ikke til barn i fosterhjem eller institusjon. Satsene fastsettes i Stortingsvedtak i sammenheng med avhengig av hvor mye barnet går i barnehage (som har driftstilskudd.) Utbetalingen skjer til søkeren eller til begge foreldrene dersom de har delt fast bosted.
3. Foreldrefradrag. Ved beregning av nettoinntekt for skatteligningen gis det etter skatteloven § 6-48 foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn under 12 år. Beløpet har en øvre grense. Dette gjelder bl.a. utgifter til praktikant, dagmamma, barnehage, SFO og annet tilsyn. Dersom barnet er særskilt trengende kan det gis fradrag også etter 12 år.
4. Bidragsforskudd. Dette er en ren forskutteringsordning hvor NAV utbetaler barnebidrag hvor samværsforelderen ikke betaler. NAV påtar seg da innkrevingen overfor denne i form av regress. Dersom bidrag ikke lar seg inndrive eller fastsette er dette en ren tilskuddsordning.
5. Svangerskapspenger. Dette utbetales til mor etter folketrydloven § 14-4 dersom hun ikke kan være i arbeid. Ved fødsel og adopsjon gis det foreldrepenger, evt. engangsstønad etter §§ 14-5 flg.
6. Stønad til barnetilsyn for aleneforeldre. Dette følger av folketrygdloven § 15-11. Stønaden fås normalt frem til fjerde skoleår. Til eget bruk kan omsorgshaveren få overgangsstønad og utdanningsstønad i høyst tre år før barnet er 8 år. Dette er skattefrie stønader og tas ikke inn i beregningen av fri rettshjelpgrensene.
7. Omsorgspenger. Utbetales når en forelder må være borte fra arbeid fordi barnet eller barnepasseren er syk. Viktig å merke seg at dette ikke er arbeidsgivers ansvar. Foreldre har rett til støtte inntil 10 dager hvert år eller inntil 15 dager hvis foreldrene har 3 eller flere barn. Er barnet funksjonshemmet eller kronisk syk har man rett på ytterligere 10 dager med omsorgspenger fra NAV. Det er derfor ofte viktig for arbeidsgiver at disse dagene føres opp i system.
8. Barnetillegg. Barnetillegg utbetales tilden som mottar rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon. Det er selvfølgelig også et vilkår at man forsørger barn.
9. Barnepensjon. Utbetales til barn hvor begge foreldrene er døde.
10. Bostøtte. Den som har omsorgen for barn under 18 år kan etter lov om Den Norske Husbank § 2 få bostøtte. Støtten er skattefri og inngår ikke i beregningen av om du har rett på fri rettshjelp.
11. Vernepliktige og sivile tjenestepliktige med underholdsplikt har rett på forsørgertillegg. Også disse forsørgertilleggene er skattefrie.
12. Lån og stipend fra lånekassen. Støtten fra lånekassen er behovsprøvd og om man er forelder eller steforelder spiller inn i behovsprøvingen.
13. Sosialstøtte. Den som på tross av støtteordningene som er gjennomgått her ikke klarer å sørge for sitt livsopphold har rett til stønad etter sosialtjenesteloven.
Underholdsbidrag kan fastsettes i en avtale mellom partene. Det er ikke slik at man må legge til grunn en offentlig utregning. Blir partene derimot ikke enige om en egen ordning, kan hver av partene få fastsatt beløpet. Det er ingen formkrav til hvordan en avtale om bidrag mellom foreldrene skal se ut. Det er ikke et offentlig skjema som skal brukes, men det er sannsynligvis mulig å laste ned standardskjema som legger føringer på de viktige punktene. www.signform.no er en tjeneste hvor slike dokumenter er tilgjengelig. Det er like bindende med en muntlig avtale, men av hensyn til etterprøvbarhet og i tilfelle uenighet bør avtalen gjøres skriftlig.
Dersom partene ikke blir enige om barnebidraget seg imellom skal bidragsfogden avgjøre spørsmålet. Bidragsfogden er det lokale NAV kontoret. Bidrag kan også fastsettes av domstolene dersom en av foreldrene krever det i en ekteskapssak. Barneloven § 70 om “Korleis fostringstilskotet vert fastsett” kan du lese her…
Siste kommentarer Barnefordeling