Jeg vil i allfall ha 60/40… eller, hva synes du om 30/70? Jeg er umiddelbart skeptisk når en klient tar kontakt med ønske om en viss brøk. Ryggmargsrefleksen min er at jeg blir tvilende til motivet for å komme til advokat. Hva er det som er det ønskelige resultatet? Er det mer tid med barnet eller er det å betale mindre barnebidrag? Domstolene eller advokatene for den saks skyld, opererer ikke med brøk eller prosenter. Går du til retten vil barnet få fast bosted hos den ene forelderen og et angitt samvær med den andre. Samværet angis i dager og timer så får de makter som har interesse i å oversette dette til brøk gjøre det. Barnerett er skreddersøm. Man skreddersyr en løsning som er bra for barnet basert på de kortene som er utdelt og da de livene foreldrene lever.
Konkrete problemer som skiftordninger osv. tilsier at man må strekke seg mot hvilke dager og i hvilke intervaler samværet skal være. Den enseste gangen jeg nevner brøk som advokat er når jeg tar meg i å si 50/50 i stedet for det korrekte “delt fast bosted.”
NOU 2008:9 Med barnet i fokus – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar,
bosted og samvær
Høringsbrev | Høringsinstanser | Høringsnotat | Høringsuttalelser til NOU 2008:9
Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.)
Prop. 14 L: (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
Jeg håper dette gir et lite innblikk i hvordan lover og lovendringer blir til og hvorfor det ikke er en ny barnelov som er vedtatt, men en endring i Barneloven av 1981. Går du nøye inn i dokumentasjonen så vil du se at flere av forslagene i NOU 2008:9 ikke har resultert i en lovendring.
I statsråd i dag, 09.04.2010 har endringer i barneloven fått forskjellige ikrafttredelsesdatoer.
Endringene i barneloven § 3 første og tredje ledd, § 30 tredje ledd, § 44 andre ledd samt endringene i arveloven § 4 første ledd trer i kraft straks. Endringene i pasientrettighetsloven § 4-4 trer i kraft 1. mai 2010. Endringene i barneloven § 36, § 42 første ledd og § 43 andre ledd fjerde punktum trer først i kraft 1. juli 2010
Det er altså nå avgjort at delt bosted etter 1. juli 2010 kan idømmes av domstolene. Dette vil kunne få stor praktisk betydning, men man skal ikke glemme at det vil utvikles flere vilkår for at dette skal idømmes og vil neppe være en ofte brukt mulighet.
§ 36. Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.
Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.
En annen praktisk bestemmelse er bestemmelse om varsling før flytting trer i kraft i sommer, 1. juli, er bestemmelsen om at det skal varsles før flytting:
§ 42 første ledd skal lyde:
Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.
Endringsloven til barneloven kan du lese her (det er ikke en ny barnelov)
Fast bosted er det man i dag kaller daglig omsorg. Dette er begrepet som benyttes i retten, men det har ikke noe annet innhold enn begrepet “daglig omsorg.” Dette får selvfølgelig også betydning for ordbruken “delt omsorg” som korrekt heter “delt bosted” eller “delt fast bosted.” I dagligtale er det en del som kaller dette 50/50. Brøk eller prosentregning har som regel sammenheng med de støtteordninger NAV har. Retten idømmer ikke 60/40 eller andre brøker og prosenter, de forholder seg til dager og rytme i avviklingen. F.eks. torsdag til søndag, annenhver uke.
En vanlig påstand for retten er derfor:
1. Barnets navn, født dato, skal bo fast sammen med sin far/mor, Navn.
2. Barnets navn, født dato, skal ha samvær med sin far/mor, Navn, fastsatt etter retten skjønn.
Saksomkostningspåstanden utformes vanligvis på èn av disse måtene:
3. Navn dømmes til å betale sakens omkosninger.
3. Navn (motparten) tilkjennes sakens omkostninger.
Begge formuleringene betyr at du som saksøker eller saksøkt mener at den andre skal betale saksomkostningene.
Siste kommentarer Barnefordeling