For mange foreldre er samarbeidet etter samlivsbruddet det vanskeligste. Det ligger ofte mange såre følelser i et samlivsbrudd og man skal overkomme sperrer for å ha en god dialog med eks partneren. Dersom partene har barn sammen kan det bli et spørsmål om manglende samarbeid er et godt nok argument for å forsøke å få foreldreansvaret alene.
I utgangspunktet vil dette ikke være nok. Dersom foreldrene tidligere har samarbeidet bra kan det bl.a. være grunn til å tro at problemene kan overkommes og at de igjen kan samarbeide til beste for felles barn.
Foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dette er de tre begrepene du bør kjenne til i barneretten. Foreldreretten for de aller fleste barn i Norge delt.
Innholdet i foreldreretten følger av barneloven § 30:
§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.
Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.
Det eneste konkrete en lekperson kan dra ut av bestemmelsen er ansvaret for at barnet får en utdanning etter evne. Hva som ligger i plikten til å beskytte, oppdra osv er mer vagt.
Bestemmelsen gir ikke direkte svar på hvorfor det er viktig å ha del i foreldreansvaret, evt. hvorfor det i den konkrete situasjonen ikke er så viktig.
Noen praktiske eksempler på hvilke rettigheter og plikter som følger foreldreansvaret er:
- Religiøs oppdragelse: Barnets deltakelse i dåp og konfirmasjon.
- Medisinsk behandling: Samtykke til enkelte former for helsehjelp, vaksinasjon
- Det er likevel ett tilfelle som i praksis skiller seg ut mer enn noe annet. De gangene foreldreansvaret blir et tema er som regel når pass skal skaffes til barnet. Det er nødvendig med underskrift fra begge foreldrene dersom det skal utstedes vanlig pass. Nødpass er mulig på andre vilkår.
Det kan være greit å påpeke at en del lovgivning begrenser foreldrenes valgfrihet i utøvelsen av foreldreansvaret.
Foreldre som har del i foreldreansvaret og som ikke er medlem av statskirken står fritt til å bestemme om deres barn skal være medlem av statskirken eller ikke. Dersom begge foreldrene er medlem av statskirken kan ikke foreldrene bestemme at barnet ikke skal være medlem. Etter Grunnloven § 2 skal foreldre oppdra barna sine i den evangelisk-lutherske religion dersom de selv bekjenner seg til den.
§ 2.
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
Nettopp at de selv må tilhøre denne troen for at det skal foreligge en plikt gir religionsfrihet. Også loven om den norske kirke fra 1996 regulerer dette spørsmålet. Dette er et av områdene hvor del i foreldreansvaret har betydning.
Kan foreldre reise sak mot hverandre om samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Det blir et spørsmål hvorvidt foreldrene har rettslig interesse i dette spørsmålet siden de ikke har mandat til å inngå forlik eller at domstolen har mulighet til å avsi en aktuell dom. Man må ha et signal om at en tilbakeføring av omsorgen er nærliggende for at dette skal være et spørsmål retten bør se på. Dersom omsorgen nettopp er overført og det ikke foreligger særlige sterke holdepunkter for at avgjørelsen snarlig blir reversert antar jeg at søskmålet burde avvises.
Kan foreldre reise sak mot hverandre om fast bosted etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
På samme måte som for samvær vil en tilbakeføring av omsorgen være nærliggende før retten bør ta opp saken.
Kan foreldre reise sak mot hverandre om foreldreansvar etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Foreldreansvaret overtas ikke av barnevernet (kommunen) i saker om omsorgsovertakelse. Med de begrensninger som følger av barnevernloven vil foreldreansvaret fortsatt utøves av de biologiske foreldre som før omsorgsovertakelsen hadde foreldreansvar. Et praktisk eksempel vil være at en av foreldrene som ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret ønsker dette etter at barnevernet har overtatt omsorgen. Del i foreldreansvaret vil gi partsstatus i evt tilbakeføringssak og vil sette forelderen i en mye bedre stilling mht innsyn og informasjon om barnet.
Foreldreansvaret er for mange foreldre mystisk. Det virker å være få som vet hva det er og hva det innebærer. Mange har en klar oppfatning av hva samvær og fast bosted er, men noen ganger møter jeg klienter som snakke rom “delt foreldrerett” og andre begreper som rett og slett ikke finnes. Det fremkommer da ofte at det er en slags konstruksjon knyttet opp til foreldreansvaret.
For ordens skyld er foreldreansvaret nedfelt i
Barneloven § 30.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.
Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.
Regjeringen har laget en brosjyre om farskap og foreldreansvar som du kan laste ned her..
Hva er tommelfingerregelen? Dersom du ønsker å ha foreldreansvaret alene har du en lang og tøff kamp i en bratt oppoverbakke. Det er ikke lett å nå frem med et slikt ønske. Dersom barnet har samvær med den forelderene er det min tommelfingerregel at retten vil avsi dom for at man skal ha foreldreansvaret sammen. Bare i de tilfellene det ikke er kontakt mellom forelder og barn vil det være naturlig at foreldreansvaret ikke deles. Unntak er det selvfølgelig, men dette er etter min mening den store hovedregelen.
De fleste av oss vet at myndighetsalderen er 18 år i Norge. Det følger av vergemålsloven § 1 at vergemålet opphører når barnet har fylt 18 år. Vi har ingen tilsvarende bestemmelse når det gjelder foreldreansvaret etter barneloven. Spørsmålet blir da om foreldre har foreldreansvar etter at de ikke lengre er verge for barnet?
At det ikke er uttrykkelig lovfestet er i Innst. 80/81 s. 10 forklart med at barn kan bestemme over seg selv etter 18 år, jf. vergemålsloven, men at foreldreansvaret ikke bare gjelder forhold som går på å bestemme, men også sier noe om ansvar og omsorg for avkommet. Det kommer i tillegg at foreldre har enkelte andre forpliktelser overfor sine barn etter disse er myndige.
Her kan du laste ned det skjemaet du trenger for å avtale om en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene eller om foreldreansvaret skal være felles. Skjemaet sende så inn til folkeregisteret.
Last ned skjemaet for foreldreansvar her…
Er du usikker på hva det innebærer å ha del i foreldreansvaret? Barneloven § 30 regulerer innholdet:
§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.
Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.
Følger av å ha foreldreansvar følger også direkte av andre bestemmelse som f.eks. § 40:
§ 40. Flytting med barnet til utlandet.
Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.
Temaet ligger i gråsonen hvor barneloven og barnevernloven møtes. Fylkesnemndsbehandling hører barnevernloven til, mens del i foreldreansvaret hører barneloven til.
Det er viktig å vite at uten del i foreldreansvaret så har du ikke partsstatus dersom barnevernet går til sak mot den av foreldrene som har foreldreansvaret alene. Det vil si at du ikke har automatisk innblikk i saksdokumentene hos barnevernet eller for Fylkesnemnda og det vil si at dersom du ønsker samvær så går dette i utgangspunktet som en egen sak med eget saksnummer for Fylkesnemnda. Under visse omstendigheter kan sakene forenes til felles behandling, men det forutsetter at de involverte opphever taushetsplikten.
Det vil på denne bakgrunnen ofte være tilrådelig for den parten som er samværsforelder og ikke har del i foreldreansvaret å gå til sak om del i foreldreansvaret om den andre ikke frivillig åpner for dette. Sak etter barneloven om omsorgen vil også kunne medføre at barnevernet utsetter sin sak eller at utfallet nødvendiggjør en ny vurdering fra barnevernet.
Spørsmål fra leser:
Hva om mor allerede sitter med foreldreansvaret alene da de ikke var gift, far har signert på dette under mekling like etter bruddet, men nå 2,5 år etter ønsker delt foreldreansvar? Er samarbeidsproblemer god nok grunn da? Far lyver og avlyser bytter og endringer som er avtalt tidligere for å straffe mor fordi hun sier nei til endring i samværsavtalen(han har allerde utvidet samvær), og dermed går det ut over barnet som mister planlagte opplevelser det har gledet seg til. Har man da grunnlag for fortsatt å holde på foreldreansvaret alene? Mener at far ikke viser seg voksen nok til å ta avgjørelser til beste for barnet.
Svar fra Barnerettsadvokaten:
Jeg har en tommelfingerregel på akkurat dette spørsmålet. Jeg pleier å si at dersom det er samvær så vil man som regel vinne frem med del i foreldreansvaret. De gangene det er naturlig at foreldreansvaret ikke er delt, er som regel når den ene ikke har kontakt med barnet og derfor ikke kjenner barnet godt nok til å være med på de avgjørelser som følger foreldreansvaret. De fleste avgjørelser kan uansett tas av den som har den daglige omsorgen alene, slik at dette ikke ofte er problematisert. I praksis oppleves dette med pass til barnet som den tingen som skaper problem når foreldreansvaret er felles og samarbeidsklimaet er dårlig. Valg av bosted og mange andre viktige avgjørelser vil den som har den daglige omsorgen ta.
Innholdet i foreldreansvaret fremgår av § 30 i barneloven:
§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
Hvis konfliktnivået er så høy at alle avgjørelser begge skal være med på blir problematiske så vil det være en klar grunn til å bringe saken inn for retten med ønske om ansvaret alene. Utfordringen vil være å bevise at det er umulig å samarbeide om disse avgjørelsene. Blir det bare påstand mot påstand vil det være vanskelig å få medhold i et slikt krav.
Foreldreansvar fremmes ikke som problemstilling like ofte som fast bosted og samvær. Har du ikke del i foreldreansvaret har du få rettigheter i forhold til barnet. Det er ikke slik at du må ha del i foreldreansvaret for at du skal ha rett til samvær.
§ 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.
Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.
Bestemmelsen i barneloven § 46 er lite brukt i prakis og er sjeldent hjemmel i argumenter i brev fra mellom advokater eller i prosess for domstolene. Den bestemmelsen som får mest praktisk betydning i tilknytning til foreldreansvaret er barneloven § 47.
§ 47. Rett til opplysningar om barnet.
Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.
Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.
I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.
For de fleste samværsforeldre er det viktig å kunne følge med på skolegang, helse og andre viktige hendelser i barnets liv. Bestemmelsen hjemler at samværsforelderen har rett til opplysninger om barnet selv om han eller hun ikke har del i foreldreansvaret. Dersom bostedsforelderen ikke imøtekommer forespørselen kan det klages til fylkesmannen.
Men hvorfor er foreldreansvaret viktig? Det kan nevnes at flytting til utlandet krever samtykke fra samværsforelderen dersom han eller hun har del i foreldreansvaret, jf. barneloven § 40. Dersom samværsforelderen ikke har del i foreldreansvaret vil han eller hun måtte be bostedsforelderen om lov til å ta med barnet ut av landet på ferieturer.
Siste kommentarer Barnefordeling