Ja. Dersom du er innkalt som vitne i en barnefordelingssak (barnevernsak eller annen sak) har du plikt å møte dersom du er gitt tilstrekkelig varsel. I tvisteloven § 13-3 (2) heter det:

Vitner skal om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet.

Hovedregelen er altså at du har krav på èn ukes varsel dersom en advokat eller retten ønsker at du skal vitne i en rettssak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med svært korte varsler (akuttvedtak, midlertidig begjæring o.l.), men i hovedsak vil 1-uke-regelen gjelde.

I praksis varierer det hvor god advokatene er til å varsle vitner på forhånd. Jeg har selv som regel at jeg ikke fører opp noen vitner som jeg ikke har snakket med selv på forhånd. Uansett hvor bastant mine klienter er i sitt ønske er det mitt krav at jeg har snakket med vitnet først. I tillegg til da å være sikker på at vitnet har noe å bidra med i saken, vil vitnet også bli kjent med at han eller hun skal møte og etter beste evne få oppgitt tid, sted og andre praktiske detaljer. Noen ganger er ikke timeplanen for saken satt opp før kort tid før rettsmøtet og det vil mange ganger være vanskelig å være helt nøyaktig med tidspunkt for oppmøte. Også uforutsett tidsbruk under saken kan føre til en forskyvning av møtetidspunktet for vitnene. Ofte vil man derfor ha vitner på tilkalling slik at en kan ringe for så å få et oppmøte 10-15 minutter senere. Hvor stram prosessen kjøres varierer fra domstol til domstol.


Post to Twitter