En meklingsattest er gyldig i 6 mnd. Med gyldig menes da at man kan velge å ta saken inn for tingretten de seks påfølgende månedene etter mekling på familievernkontoret er gjennomført. Dersom det går seks mnd og èn dag skal det på nytt mekles dersom det er ønskelig å bringe saken inn for tingretten. Det er ikke nødvendig med meklingsattest for å begjære en midlertidig avgjørelse etter barneloven, men retten vil da ilegge søksmålsfrist og man bør derfor ha ingangsatt timebestilling på familievernkontoret uansett. Husk at også endringssøksmål etter barneloven § 64 krever gyldig meklingsattest
Mange er usikre på hva som skjer på en mekling. I Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 er det definert hva en mekler skal gjøre. Legg merke til at det er en skal-regel.
§ 1. Meklingens innhold
I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og målet med meklingen. Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.
Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen.
Dersom foreldrene ikke har kommet fram til avtale etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling.
I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning.
Avtalen som foreldrene inngår under meklingen er ikke gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Mekler er ikke ansvarlig for avtalens innhold.
Spørsmål fra leser:
hva med når den som stadig innkaller til megling aldri møter opp?
Svar fra Barnerettsadvokaten:
Hva som skjer når en av partene ikke møter til mekling er regulert i en egen forskrift som gjelder for mekling.
FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
Det er i § 8 om meklingsattest at konsekvensen fremkommer:
§ 8. Meklingsattest
Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.
Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.
Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.
Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.
Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.
Det er altså slik at dersom du ønsker deg en meklingsattest for å kunne ta saken inn til en avgjørelse i retten, så får du det hvis du har innkalt til mekling og den andre ikke møter. Dersom du selv da ikke møter får du heller ikke en attest og du har ingen mulighet til å få saken avgjort. Dette virker ganske godt da det bare er den som vil ha endring på det systemet som er mellom foreldrene som taper på å ikke møte.
Det er ikke slik at det har noen andre konsekvenser å ikke møte. Det står i § 7 at man har plikt til å møte, men det er ingen som følger dette opp. Det er ingen som henter deg eller benytter tvang på noen måte. Familievernkontoret har ingen myndighet og kan ikke bestemme noe som helst om utfallet. Familievernkontoret kan utelukkende være en arena hvor partene for forsøke å komme til enighet. Det mer dikrete svaret til ditt spørsmål er at ingenting skjer. Dersom en slik trend oppstår (med at den som innkaller ikke møter) så er det bare å la være å møte selv. Samtidig vil jeg også tro at man vil kunne vektlegge et slikt mønster om det blir sak senere i retning av at den som ikke møter da har mer interesse i å straffe den andre forelderen enn å være opptatt av barnets beste.
Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.
FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
- Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
- Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
- Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
- Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
- Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )
En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…
Det fremgår av § 7 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
§ 7. Plikt til å møte til mekling
Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.
En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.
Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
§ 8. Meklingsattest
Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.
Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.
Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.
Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.
Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.
Da konsekvensen er at meklingsattest ikke utstedes går det som regel bare ut over den parten som ønsker attest dersom han eller hun ikke møter. Sagt på en annen måte, dersom du har behov for en meklingsattest for å ta saken videre etter barneloven vil du få det selv om motparten ikke møter hvis du er den som innkaller til mekling.
Meklingsattst får foreldre som har vært til meklingstime på familievernkontoret eller annen godkjent meklingsinnstans i kommunen. Ikke alle kommuner har et familievernkontor.
§ 54. Meklingsattest
Det skal skrivast ut meklingsattest når partane har møtt til ein times mekling hos ein meklar. Dersom foreldra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til å mekle i inntil tre timar. Dei kan få tilbod om mekling i ytterlegare tre timar dersom meklaren finn at dette kan føre til at partane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten er gyldig i seks månader.
Som det fremgår av barneloven § 54 er det slik at meklingsattest skal utskrives etter 1 time. Dette understrekes da det etter tidligere lovgivning var pålagt med tre timer mekling. Vær oppmerksom på at noen familievernkontor skiller mellom samtaletimer og meklingstimer. Noen timer gir ikke rett til meklingsattest. Vær derfor oppmerksom på at det bør være klarhet i dette før du møter på familievernkontoret for å mekle.
At meklingsattesten er “gyldig” i 6 mnd betyr at dersom en av partene vil gå til sak, så må det etter 6 mnd gjennomføres ny meklingstime før sak kan reises. Dersom attesten er 6 mnd og 1 dag er dette for sent.
For å se hvordan en meklingsattest ser ut (i WORD format . *.doc) kan du trykke her…
Tidligere var det mulig at spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar kunne avgjøres administrativt av Fylkesmannen. Slik er det ikke i dag. Etter barneloven § 56 skal uenighet mellom partene løses ved dom.
§56. Vilkår for å reise sak
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.
Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.
I følge Lucy Smith og Peter Lødrup i sin bok “Barn og Foreldre” (7. utgave side 132) behandler tingrettene årlig mellom 1100 og 1300 barnefordelingssaker. Av disse sakene anslås at ca 10% av dommene ankes videre til lagmannsretten.
Saker etter barneloven kap. 7 er i en særstilling på mange måter. Spesielt er kravet i § 56 om at det skal kunne vises til en gyldig meklingsattest for at man kan reise sak. Dersom partene ikke har en gyldig meklingsattest skal saken avvises. Dette er et ledd i det store fokuset som er på mekling i barnefordelingssaker. At meklingsattesten skal være gyldig betyr at den ikke kan være datert lengre tilbake i tid enn 6 mnd for når stevningen sendes til retten. Gyldighetsperioden for meklingsattesten på seks måneder fremgår av barneloven § 54.
Fokuset på gyldig meklingsattest er med bakgrunn i at retten ønsker at partene skal ha forsøkt mekling før saken ender i retten. Selv etter at saken kommer inn for retten vil det ved flere andledninger igjen bli forsøkt mekling. Det er spesielt med barneloven at både advokatene og dommeren har en plikt til å strekke seg mot forlik hvor dette fremstår rimelig. Altså en plikt til å undersøke mulighetene for dette. Dommerens plikt til forliksforsøk må derimot sies å gå lengre enn partenes advokaters plikt.
På området forlikspress i retten er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og fra dommer til dommer. Enkelte dommere legger svært lite press på partene under den visshet av at et forlik inngått under sterkt press sjeldent holder eller fører til bedre klima mellom partene, mens andre dommere legger mye press på partene og opplever dette som sin plikt etter loven. Selv erfarer jeg at flere av tingrettene i Norge beveger seg mot å legge for mye press på partene, med den konsekvens at klienten kommer tilbake til meg som advokat og ønsker en ny prøving av saken da forliket har slått svært uheldig ut. Det er da viktig å være klar over at § 64 i barneloven som åpner for ny prøving av saken, stiller krav til ny momenter av et slikt omfang at det er rimelig med en ny prøving av saken.
Rådet vil derfor være å inngå forlik med varsomhet hvor forlikets innhold er vanskelig å forstå eller å godta, samtidig som det er dommeren eller den sakkyndige som legger størst press på deg. Dersom din egen advokat gir grønt lys er det større grunn til å akseptere forliket da du har engasjert advokaten som din hjelper og veiviser i et system som han/hun er bedre kjent med.
Siste kommentarer Barnefordeling