Forlik kan inngås både i retten (rettsforlik) og utenfor retten (utenomrettslig forlik.) Hvis en ser bort fra spørsmålet om rettskraft og tvangskraft er det en del som spør hvor lenge et forlik varer eller hvor lenge det bør vare. Et forlik kan inneha bestemmelser om varighet. Man kan inngå en såkalt midlertidig avtale eller man kan inngå det man tar sikte på å kalle en endelig avtale.
Barneretten er spesiell siden det konflikten ofte står om er noe som endrer seg over tid. Når det styrende i barneretten er “barnets beste” vil det ikke sjeldent forekomme at barnets beste har endret seg fra når konflikten var tilspisset sist og det ble inngått forlik. Det er mange eksempler på at et forlik som var antatt endelig ikke er eller bør være det. Et eksempel er et forlik når barnet er 3 år gammelt ikke nødvendigvis er i tråd med barnets eget ønske når barnet er 10 år. Et annet eksempel er at en av partene flytter og et forlik praktisk ikke er gjennomførbart eller at gjennomføringen vil bli belastende for barnet grunnet reiseavstanden.
Dersom forliket er inngått i retten vil man da måtte anlegge endringssøksmål etter § 64 i barneloven dersom man ønsker å få et nytt resultat. Dette rettsgrunnlaget skal anvendes selv om rettsforliket er gammelt. Dersom forliket er utenomrettslig skal søksmål anlegges på vanlig måte og avvisningsgrunnene er betydelig redusert. Felles for begge fremgangsmåtene er at meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd må foreligge.
Høst og vinterferien slår forskjellig ut for mange. Hvor det er stor geografisk avstand mellom foreldrene og særkullsbarn på en eller begge sidene, kan det være en utfordring at vinter og høstferien ikke er samtidig for hele landet. Er det halvsøsken i bildet vil det ofte være et poeng at man samkjører best mulig slik at barna får være sammen. Dette gjelder selvfølgelig helsøsken også hvor de har forskjellig fast bosted.
En annen problemstilling er barnehagebarn som ikke har vinterferie eller høstferie. Skal det da praktiseres slikt samvær like vel? Skal det være avhengig av om det også er et barn i skolealder? Svaret vil være konkret tilpasset i hvert tilfelle. Ikke alle foreldre kan ta fri i disse skoleferiene og det er derfor ikke sikkert at samværsforelderen har noe å tilby disse dagene. Dersom samværsforelderen må være på jobb og det ikke er noe dagtilbud til barna, kan situasjonen være at feriene bør sløyfes.
For de som velger å legge samvær til disse skoleferiene varierer det om man tar annen hver høst og vinterferie eller om samværsforelderen får begge. Et argument for at begge er hos samværsforelderen er at dette ikke er høytidsferier hvor det ofte er spesielle familiesammenkomster eller andre spesielle omstendigheter. Mange skoledistrikter gjør ofte en av disse annen hver gang til langhelger i stedet for hele uker, og det kan derfor være like greit at man forsøker å få dette inn som en forlenget samværshelg om det er den vanlige samværsfrekvensen. Har samværsforelderen bare feriesamvær vil disse kunne være gode tidspunkt for å få tid til et bra innhold i samværet i tillegg til reisen.
Et konkret forslag til tekst i samværsavtale kan være:
Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforelderen høst og vinterferie.
Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforeldrene hver annen høstferie og vinterferie. Dersom barnet er hos samværsforelderen i vinterferien skal han være hos bostedsforelderen i høstferien. Barnet skal være hos samværsforelderen høstferien 2010.
I alle samværsavtaler reguleres julehøytiden og påskehøytiden. Det er naturlig å se disse to i sammenheng da det får betydning for den ene høytiden hvem som har hatt den andre. Det finnes eksempler på avtaler hvor samværsforelderen har alle feriene. Vanligvis blir dette ikke anbefalt av psykologene eller noen av de andre aktørene i saken. Man anerkjenner vanligvis barnets behov for også å ha ferietid sammen med den forelderen barnet bor hos.
Jul og påske løses som regel på to forskjellige måter. Enten deler man begge eller så deler man ingen av feriene. Noen deler julen, men ikke påsken, men dette er i min erfaring et mindretall. Dersom det er lengre reiser til påskehytta så kan det være ufornuftig å dele påsken. Også julen bør ta hensyn til evt. reiseavstand.
Forslag:
Juleferien deles slik at barnet er hos den ene fra dagen etter skoleslutt til 28. desember, og fra 28. desember til dagen før skolestart. Periodene alterneres slik at mor skal ha første periode i 2010 og andre periode i 2011 osv.
Påskeferien deles slik at barnet skal være hos den ene fra skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag og hos den andre fra skjærtorsdag til andre påskedag. Den som hadde første perioden i juleferien skal ha andre periode i påskeferien. Dette alterneres hvert annet år.
Det er svært mange måter å skrive akkurat dette på. Ordene er ikke viktig, men budskapet er enkelt. Barnet skal feire høytider med begge sider av familien.
Diskuter denne problemstillingen med andre her….
Om du skal ordne en samværsavtale privat, gjennom familievernkontoret eller gjennom advokater/retten så er det viktig at du er med å påvirker innholdet i avtalen på en slik måte at det er realistisk at den blir fulgt og den legger opp til minst mulig konflikter og stridspunkter. Jeg kommer derfor til å legge ut forslag til punkter som kan være heldig å ta med i en slik avtale. Punktene er basert på samværsavtaler jeg selv har vært med å forslå eller satt opp.
pkt. X
Sommerferiesamværet skal være bestemt senest 1. mai hvert år. Ved motstrid har foreldrene fortrinnsrett hvert annet år. i 2010 er det mor som har fortrinnsrett.
Et slikt punkt vil hindre krangler om hvilke uker sommerferiesamværet skal være på. Man må finne seg i at hvert annet år er det den andre som bestemmer og innrette seg deretter.
Diskuter denne problemstillingen med andre her….
Samværsavtaler som ikke er rettskraftig (inngått i retten) kan strengt tatt brytes uten konsekvenser når som helst. Når jeg sier uten konsekvenser er dette selvfølgelig unyansert siden foreldre kan kalle inn til familievernkontoret og ta saken opp i retten. I en rettslig behandling kan selvfølgelig bruddet få store konsekvenser avhengig av hvor alvorlig bruddet er. Det jeg mener å poengtere er at det ikke får noen automatiske konsekvenser etter loven. Man kan ikke få politiet med seg til å gjennomføre det som står i avtalen og man kan ikke bruke retten til å tvinge igjennom avtalen. Dersom avtalen er rettskraftig (og tvangskraftig) har foreldrene tvangsmider etter bl. § 65 (tvangsbot eller tvangshenting.)
Nettopp da det er en vurdering av barnets beste som er styrende er det naturlig at man kan endre en avtale inngått når barnet er f.eks. 3 år dersom barnets behov tilsier noe annet når barnet er 10 år.
Siste kommentarer Barnefordeling